Web Analytics
Skip to content

Restskatt forklart, del 2

Visste du at den norske stat til enhver tid har utestående i overkant av 20 milliarder kroner i manglende innbetaling av skatt – såkalt restskatt? Når man så tenker på at dette skal fordeles på rundt én million skattebetalere, så er det ikke akkurat små beløper det er snakk om.

Hvorfor så mange velger å ikke betale korrekt skatt gjennom året vites ikke med sikkerhet, men det kan det være flere grunner til. Den vanligste årsaken er nok så enkel som at vedkommende rett og slett ikke er klar over det, som for eksempel hvis det har vært en lønnsøkning, frafall av skattepliktige fradragsordninger, eller andre ting.

Noen spekulerer også i å konsekvent betale for lite skatt og bruker heller de for lite betalte skattepengene som en slags sparegris, hvilket kan være svært så gunstig med tanke på restskatten er rentefri inntil den skal betales. På grunn av den spesielle koronasituasjonen er dette forlenget og så lenge man overholder fristen for ratene, og da vil renteinntektene i banken være høyere enn hva det koster å innbetale restskatten.

Det beste er selvfølgelig å til enhver tid være ajour med innbetaling av skatt, og for de aller fleste er det en arbeidsgiver som i form av regnskapsfører holder styr på dette, men det kan likevel være lurt å sjekke lønnsslippene sine med jevne mellomrom, for når alt kommer til alt og årsoppgjøret skal beregnes, er man tross alt selv ansvarlig for at tallene stemmer. Og da kan det være en svært ubehagelig opplevelse å få restskatt dersom man ikke har satt av midler øremerket for dette. Selv om restskatten inntil videre er rentefri, kan det likevel være betydelige beløp som skal betales, og selv om man kan søke om utsettelse og få lov å betale det i rater er det likevel sure penger dersom man ikke er forberedt på det.